Alternative boliger for flaggermus

Årlig kommer det rundt 200 meldinger om flaggermuskolonier på norske loft, de er nattaktive dyr og kan kravle rundt inni veggene dine.

Vi setter opp alternative boliger for flaggermusene mens de er borte for vinteren.

– Ved å gi dem egne kasser blir jobben med å fjerne dem gjort skikkelig, og på flaggermusenes egne premisser, sier biolog Stein Norstein i Anticimex.

Kassene de skal bo i har en smal inngang nederst og er utstyrt med riller som flaggermusene kan henge i. Kassene er for sikkerhets skyld utstyrt med et merke på fronten som minner mye om symbolet til Batman.

– Å bli kvitt flaggermus, er et møysommelig arbeid siden vi må registrere hvilke små hull de kommer seg inn og ut av, og så tette dem. Flaggermuskassene skal sørge for at flaggermusene ikke flytter inn i nabobyggene når de kommer tilbake til tette hull, sier Norstein.

Folk som fjerner flaggermus på egenhånd ved å tette hullene, risikerer å stenge dem inne fordi kolonien ikke har forlatt boet. De som dør inni vegger og på loft kan begynne og lukte, og trekke til seg større mengder insekter.

Flyr med radar

– Det er som regel ikke lukt eller lyd folk reagerer på, det de blir forskrekket av er synet. Flaggermus gnager ikke på materialer. Urinen krystalliserer lett, lorten består av insektdeler og tørker som regel fort opp, sier zoolog Jeroen van der Kooij i flaggermusgruppa i Norsk Zoologisk Forening.

Han har vært med på å utvikle flaggermuskassene, basert på en type som lages i USA. En vernet bedrift i Fetsund har laget flere hundre av dem for det norske markedet.

Zoologen er også ved flere anledninger hyret inn for å lokalisere koloniene for Anticimex. Til det bruker han en ultralyddetektor som fanger opp flaggermusenes radarsignaler.

– Flaggermus har godt syn, men navigerer med ekkolokalisering, som noen hvalarter også gjør, sier Jeroen van der Kooij.

Flaggermus tilhører jordas eldste pattedyrgrupper. I Norge har vi tolv flaggermusarter, seks av disse er truet. Derfor er de fredet i Norge, som i alle andre europeiske land.

– Noe av det første vi må forklare folk er at vi ikke kan drepe dem, forteller Stein Norstein i Anticimex.