Tåler norske rotter rottegift?
Etter oppsiktsvekkende funn i Sverige skal norske rotter og mus undersøkes for resistens mot gift.
Nylig ble de første tilfellene av resistens mot muse- og rottegift påvist i Sverige. Tidligere er samme fenomen påvist i Danmark.
– Det er liten grunn til å tro at det forholder seg annerledes i Norge enn i andre nordiske land, sier biolog Stein Norstein i Anticimex.
Anticimex i Sverige samlet inn over 80 prøver. I fem tilfeller ble det funnet husmus og brunrotter som tåler gift. Funnene ble gjort i byene Linköping, Kristianstad, Växjö og Uppsala.
Rotter og mus kan bli resistente med antibiotika
Norske Anticimex vil nå finne ut av om det samme har skjedd her.
– Vi samler inn rottehaler fra forskjellige områder til laboratorieundersøkelser, og særlig da fra steder hvor vi allerede har mistanke om resistens. Det er viktig at resistente rotter ikke får formere seg. Et rottepar kan på kort tid få 800 unger, sier Norstein.
Årsaken til at rotter og mus kan bli resistente mot gift, er trolig den samme som at bakterier kan bli resistente mot antibiotika.
– Ved gjentatt bruk av rottegift med samme aktive stoff, der rottene ikke får i seg store nok doser, vil det etter hvert overleve rotter som tåler giften bedre enn forrige generasjoner. Når disse så formerer seg, fødes det individer som til slutt er resistente mot nettopp det middelet, sier Norstein.
De resistente rottene vil etter hvert overta helt. Giften har dermed mistet sin virkning.
I England ble det allerede på 1950-tallet oppdaget rotter med arvelig motstandskraft mot enkelte gifttyper. Noen steder sør i England antas det at 70 prosent av rottene er giftresistente i dag.
Høyteknologiske rottefeller
Gift mot rotter og mus var vanligere før og regnes i dag som siste utvei for å bli kvitt dem. Det skyldes ikke bare faren utvikling av resistens. Riktig bruk av en tradisjonell klappfelle kan være en mer effektiv og barmhjertig måte å drepe dem på.
Anticimex har i økende grad gått over til høyteknologiske rottefeller. En variant plasseres i avløpssystemet og tar rottene før de når fram til boligene. Et stempel slår rottene flate idet de passerer. Elektronikken i fella gir beskjed hvor om hvor mange ganger stempelet har løst ut.
– I Norge ble 21 000 rotter og mus ble tatt med de avanserte fellene i løpet av det siste året. En fordel er at kommuner, bedrifter og borettslag da får dokumentert hvor mange rotter som tas. Det har man i liten grad oversikt over ved bruk av gift, sier Stein Norstein.