Per dags dato finnes det ikke termitter i Norge, noe vi burde være veldig glad for.
De blir ofte referert til som hvite maur, termitter er insekter som spiser tre og mest celluloseholdige materialer som papp, papir, etc. Det er store variasjoner i farge, form og størrelse på termitter avhengig av art, men de er alle preget av visse likheter . Disse krypene faller inn under Isoptera, og er nært knyttet til kakerlakker på den evolusjonære skala. Til tross for navnet sitt hvite maur, bærer ingen relasjon til maurens familien.
På vei nordover
En tredjedel av termittartene fins i Afrika. De trives best i varme strøk.
Termittene sprer seg og har etablert seg i flere land i Sør-Europa, grunnen til at de kryper nordover er sannsynligvis på grunn av global oppvarming og handel.
I Norge vil termittene kunne klare seg fint innendørs når det er over 20 grader. Tørt, oppvarmet inneklima passer dem bra.
Det er mange tegn på at termittene nærmer seg Norge, de har spredt seg voldsomt fra Spania til sørøstlige Frankrike og nordover. I Paris utgjør de nå et problem i helårsoppvarmete bygninger. De klarer seg ikke i naturen i Europa, men man kan ikke utelukke at de kan ta tilhold i samme miljøer i Norge, det vil si helårsoppvarmete trebygninger. I tillegg finnes termitter i Portugal, Italia og Hellas.
Termittene har også blitt oppdaget i Norge flere ganger, de har da kommet til landet når vi har importert gjenstander av tre fra andre land.
Spiser hus
Utseendemessig ligner de på kakerlakker og knelere. De blir også tatt for å være en type maur. Men en termitt kan lett skilles fra en maur fordi den ikke har den typiske knekken på antennene.
Det er gode grunner til at du ikke vil ha dem i huset.
– De spiser treverk og kan ødelegge hele hus. I Norge har vi husbukk og stripet borebille som spiser tre, men i adskillig mindre grad. I tillegg har vi stokkmaur, som lager ganger i tre. Termitter er i en egen kategori. Mens stokkmaur lager et reir eller to i boligen, vil termitter bare spise og spise. De gir seg ikke, sier Espen Roligheten i Anticimex.
Termittene deles inn i tre grupper, og det er de såkalte Drywood-termittene som ansees som mulige innvandrere til Norge. I full blomst vil en tue ha et sted mellom 2000 og 5000 individer.
– 1000 termitter kan spise 210 gram tømmer i året. Da er det verre med bakketermittene, som kan etablere samfunn med fem-seks millioner individer, sier Roligheten.
Bakketermitter kommer neppe til Norge på grunn av for lave temperaturer i jorda her.
Sekskantet avføring
Anticimex vil ha høyere beredskap mot nykomlingen fremover. Men det er ikke bare enkelt.
– Termitter holder seg skjult mesteparten av tiden. Du merker ikke noe til dem før du tråkker på et trappetrinn og det gir etter, eller åpner en vegg og bare finner luft der treverk skulle vært. De etterlater seg en karakteristisk avføring, som ser ut som bittesmå, sekskantete pellets, sier Roligheten.