Livsløp
I Norge er alle vepsekolonier er ettårige, og det er kun unge dronninger som kan overvintrer. Vepsedronningen kommer fram fra vinterdvale i april. Da starter den å lete etter et nytt sted for å lage et vepsebol. Vepsebolet lages av avgnagde trefibre som tygges sammen med spytt, de er ofte formet som en kule og kan se ut som papir. Plassering på vepsebolet kan variere ut i fra arter, noen lager de hengene i trær, under tak eller på loftet, mens andre arter bygger bolet under pakken i gamle hulrom.
Dronningen lager først bolet til det er på størrelse med en valnøtt før hun legger egg i bolets celler, som skal bli til arbeidere. Disse eggene klekkes så til larver og er ferdig utvokste veps i starten av juni. Etter dette stå arbeiderne for utbyggingen av bolet, larvestell og matsanking, mens dronningen fokuserer på å legge flere egg.
Kolonien av veps og bolet vokser gjennom sommeren, og en dronning kan produsere opp til 12 000 arbeidere. Arbeiderne lever kun i noen uker, men i august kan en koloni bli til over to tusen voksne individer samtidig, og bolet kan være større enn en fotball.
På sensommeren starter dronningen å produsere nye dronninger, og fra et stort bol kan det oppstå et hundre talls nye dronninger. Disse nye dronningene parrer seg så og overvintrer i jordhull, hule trær, vedstabler etc.
Utover høsten dør den gamle dronningen og arbeidernes arbeidsoppgaver opphører. Arbeiderne driver da hvileløst rundt en stund før de siste dør når frostnettene kommer.